Skjemagruppe: Ustabilitet og avvisning

Alle barn har behov for mye omsorg, kjærlighet, støtte, bekrefting, aksept, beroligelse og veiledning, helt fra fødselen av. Det er viktig å oppleve at omsorgspersoner er tilgjengelige, pålitelige og følelsesmessig til stede, at barnet blir trøstet, beskyttet og forstått når hun/han er sårbar eller trenger hjelp. På denne måten kan barnet utvikle tillit til andre og seg selv, og kan føle seg trygg som voksen.

Tilfredsstillelse av behovet kan bli svekket bl.a. dersom foreldre har psykiske eller fysiske problemer (angst, depresjon, rus, sorg, alvorlig sykdom, problemer i parforhold osv.), eller er fraværende pga skilsmisse, studie, jobb, festing, eller overdreven hobby osv., eller er skremmende eller voldelige. Foreldre kan være følelsesmessig fraværende selv om barnets fysiske behov i stor grad er blitt ivaretatt.

Emosjonell deprivasjon skjema

Grunnleggende opplevelser:

• «Ingen forstår meg virkelig.»
• «Jeg får aldri den omsorgen og kjærligheten jeg trenger.»
• «Jeg føler meg ensom.»

De som har dette skjemaet føler at deres behov for kjærlighet, emosjonell støtte, forståelse og nærhet aldri blir tilstrekkelig møtt av andre. Uansett hvor mye kjærlighet andre føler mot dem, opplever de at det ikke er nok, eller tror at det ikke er ærlig. Opplever seg selv som at «jeg er en person som andre ikke liker». De sliter ofte med vedvarende følelser av ensomhet og nedstemthet uten å være klar over hvorfor. Jeg ser ofte at pasienter med dette skjemaet har vansker med å vise sårbarhet. En person med emosjonell deprivasjon skjema har store sjanser til å velge en partner som også har et emosjonell deprivasjon skjema, som dermed faktisk ikke kan gi kjærligheten som hun/han trenger. Dermed blir skjemaet bekreftet: «jeg kan aldri få den kjærligheten jeg trenger».

Opprinnelse: Barnet får ikke nok kjærlighet, omsorg og støtte først og fremst i familien, fra foreldre. De aller fleste av mine pasienter på rusfeltet har vokst opp i emosjonell deprivasjon, men noen av dem har vansker med å innse det. Den manglende emosjonelle nærheten blir en del av «normalen», og derfor usynlig for den som lever i det, akkurat som luften rundt oss.

Forlatthet/ustabilitet skjema

Grunnleggende opplevelser:

• «Jeg kan ikke stole på at noen blir værende.» 
• «Folk jeg er glad i, kommer til å forlate meg.»
• «Nærhet er farlig fordi den alltid tar slutt.»

Dette skjemaet handler om en grunnleggende opplevelse av at viktige relasjoner er usikre, uforutsigbare eller midlertidige. Det skaper en dyp frykt for å bli forlatt, avvist eller at relasjoner vil ta slutt når som helst. Derfor tør hun/han som voksen ikke å tillate seg å utvikle nært forhold til og å være glad i noen. Personen blir redd for å bli forlatt, og blir sensitiv for tegn på avvisning, og søker mye oppmerksomhet og bekreftelse. I situasjoner der det maladaptive skjemaet blir aktivert, tolkningen av realiteten blir forvrengt. Nøytrale eller tvetydige signaler kan oppleves som avvisning eller truende, noe som igjen bekrefter skjemaets «sannhet».

Opprinnelse: Personen med dette skjemaet har ofte erfart tidlig i livet at nære omsorgspersoner var følelsesmessig utilgjengelige, inkonsekvente eller ustabile, eller opplevd å bli forlatt som følge av skilsmisse eller dødsfall. Som følge av dette blir en del av barnets grunnleggende verdensoppfatning at “folk kan når som helst forsvinne, forlate meg, jeg kan ikke stole på at noen noen blir værende hos meg”.

Mange pasienter kjenner seg lett igjen i dette skjemaet, men det kan også være så naturlig og egosyntont (altså i samsvar med selvbildet) at det tar lang tid før vi oppdager at noen har en dyp frykt for forlatelse.

Den offisielle oversettelsen er «avvisning/ustabilitet» skjema på norsk, men jeg mener at «forlatthet» bedre beskriver hva skjemaet faktisk handler om, og samsvarer mer med den engelske ordet: abandonment.

Mindreverdighet/skam skjema

Grunnleggende opplevelser:

• «Jeg er ikke god nok.»
• «Hvis folk virkelig kjente meg, ville de ikke like meg.»
• «Jeg er skamfull, stygg, dum, svak eller feil osv.»
• «Jeg må skjule den jeg er for å bli akseptert.»

Det er et skjema som de fleste kjenner seg igjen i til en viss grad. Dette skjemaet handler om en dyp overbevisning om at man ikke er god nok, pen nok, smart nok eller «bra nok» på andre måter, føler seg mindreverdig og bærer på skam over det hun/han er. Skjemaet er ofte knyttet til sterk selvkritikk og sosial tilbaketrekning, og kan føre til overprestasjon for å skjule «feil» eller «mangler». Det kan også skape vansker med intimitet og nære relasjoner, på grunn av frykt for å bli avslørt og avvist.

Opprinnelse: Skjemaet dannes når barnet ikke får nok bekreftelse og anerkjennelse av viktige omsorgspersoner eller jevnaldrende. Barnet opplever ofte å bli kritisert, ydmyket eller gjort narr av, opplever å bli avvist eller ignorert.

Offisielt kalles dette skjemaet «defekt/skam» skjema på norsk, men etter min erfaring, kjenner pasienter seg ofte ikke igjen i dette. Når jeg derimot nevner «mindreverdighetsfølelse», opplever mange at de lettere kan identifisere seg med det.

Mistillit/misbruk skjema

Grunnleggende oppfattelser:

• «Folk er ikke til å stole på.»
• «Hvis jeg åpner meg, vil det bli brukt mot meg.»
• «Jeg blir alltid såret eller lurt til slutt.»
• «Jeg må være på vakt, ellers blir jeg utnyttet.»
• Og en til, som jeg hører noen ganger: «psykologen hjelper meg bare fordi det er hennes jobb og hun får penger for det». 

Personen med dette skjemaet er preget av en grunnleggende forventning om at andre mennesker vil skade, ydmyke, utnytte eller manipulere henne/ham. Det fører til at hun/han ikke stoler på andre og får sterk mistillit i nære relasjoner (parforhold, vennskap eller terapeut), og generelt mot folk.

Jo lenge personen er i et forhold, desto mer bekymringer hun/han får, og blir mer urolig. Som følge av forventningen av å bli sviktet, kan tolke andres handlinger som truende eller manipulerende. 

Opprinnelse: Skjemaet dannes når barnet opplever mishandling/misbruk, alvorlig omsorgsvikt, sterk kritikk, ydmykelse, latterliggjøring eller tillitsbrudd. 

Sosial isolering/fremmedgjøring skjema

Grunnleggende opplevelser:

• «Jeg er ikke som andre.»
• «Jeg passer ikke inn – jeg er annerledes.»
• «Jeg vil aldri være en del av et fellesskap.»

Dette er et skjema preget av en dyp følelse av å være annerledes, utenfor, eller ikke passe inn i grupper, fellesskap eller samfunnet generelt. En med dette skjemaet har en følelse av å være «utenfor» selv i sosiale settinger. Har vansker med å knytte seg til andre eller føle seg som «en del av». Kan unngå sosiale situasjoner, eller føler seg usynlig eller fremmedgjort i dem. Kan ha en underliggende sorg eller tomhet knyttet til manglende tilhørighet.

Opprinnelse: Skjemaet utvikles ofte i oppveksten når barnet føler seg annerledes enn andre barn, eks. pga verdier i familien, dialekt ved eks. flytting, interesser, hudfarge, eller fordi hun/han opplever skam pga opplevd misbruk, psykisk sykdom, seksuell orientering osv. Mobbing kan også bidra til at skjemaet dannes. 

Skjemagruppe: Svekket autonomi og prestasjoner

Autonomi og kompetanse behov handler om barnets behov for å utvikle en følelse av å være en egen person – med egne ønsker, tanker, valg og identitet. Det innebærer at barnet lærer å tenke og handle selvstendig, ta beslutninger og ha kontroll over eget liv (autonomi). Det handler også om å føle seg i stand til å håndtere utfordringer, lære nye ting og oppnå mål – med en realistisk tro på egne evner (kompetanse).

For å oppnå dette må foreldrene støtte barnet i å være selvstendig og autonom, formidle tro på at hun/han klarer seg, er flink nok, og at det er lov å gjøre feil og prøve på nytt. Barnet får tillit til å ta beslutninger vedrørende eget liv. Foreldre kan påføre barnet psykiske skader ved dette området hvis de ikke bryr seg (det er alltid feil), hvis de er overbeskyttende og/eller altfor kontrollerende. Overbeskyttende foreldre har ofte selv angst, er redde, og derfor tillater de ikke barnet å prøve seg. De formidler til barnet at verden er farlig. Hvis foreldre er altfor strenge og kontrollerende, får barnet ikke mulighet til å lære å styre sitt eget liv.

Sårbarhet for skade og sykdom skjema

Grunnleggende opplevelser:

• «Jeg føler alltid at noe alvorlig kommer til å skje.»
• «Verden er et farlig sted, og jeg kan ikke stole på at jeg/de som jeg er glad i er trygg.»
• «Jeg må alltid være på vakt for å unngå ulykker eller sykdom.»
• «Hvis jeg ikke kontrollerer alt, vil noe forferdelig skje.»

Personen med dette skjemaet lever med en overbevisning om at en katastrofe eller noe forferdelig kan skje når som helst, noe hun/han verken kan hindre eller takle. Jo lengre det går uten at noe skjer, desto mer urolig blir personen. Derfor føler hun/han stadig angst og får katastrofetanker.

Opprinnelse: engstelig og overbeskyttende foreldre som formidlet at vedren er farlig.

Feiling skjema

Grunnleggende opplevelser:

• «Uansett hva jeg gjør, vil jeg feile.»
• «Det er bare et spørsmål om tid før jeg mislykkes.»
• «Jeg klarer aldri å leve opp til forventningene.»

Skjemaet dreier seg om en opplevelse av å være dømt til å mislykkes. Personen med dette skjemaet er overbevist om å ha mislyktes på ett eller flere områder i livet, og forventer å feile i prestasjonssituasjoner, for eksempel i jobb, idrett eller lignende. Forskjellen mellom defekter/skam skjemaet og dette er at defekter/skam handler om å ikke føle seg god nok som person, mens feiling-skjemaet handler om å ikke føle seg god nok i prestasjonssammenheng.

Opprinnelse: Dette skjemaet utvikles når barnet tidlig i livet opplever mye kritikk, høye krav eller manglende støtte fra foreldre eller andre viktige personer. Barnet kan ha blitt møtt med forventninger som opplevdes som uoppnåelige, eller opplevd at feil og svakheter ble sterkt fordømt.

Funksjonell avhengighet/inkompetanse skjema

Grunnleggelsen opplevelser:

• «Jeg klarer ikke ting på egen hånd.»
• «Jeg trenger alltid hjelp fra andre for å få det til.»
• «Hvis jeg står alene, vil jeg mislykkes.»
• «Jeg føler meg svak og inkompetent.»
• «Jeg tør ikke ta egne valg fordi jeg er redd for å gjøre feil.»

Personer med dette skjemaet stoler ikke på egne avgjørelser og vurderinger. De unngår situasjoner der de må møte utfordringer alene. De opplever ofte livet som belastende, og trenger hjelp selv til små ting. Dette gjelder ofte kvinner, men også menn, som ikke klarer å leve alene, og som trenger noen til å ordne ting og fortelle hva som må gjøres.

Opprinnelse: Dette skjemaet utvikles hos barn som ikke fikk tilstrekkelig støtte, hjelp eller tillit til å klare seg selv. Barnet kan ha følt seg hjelpeløst, inkompetent eller svakt, ofte fordi omsorgspersoner var overbeskyttende, kritiske eller tvilte på barnets evner. Hun/han fikk ikke mulighet til å prøve seg i ulike situasjoner, og fikk dermed ikke erfaring med at hun/han er flink nok til å ordne ting og ta avgjørelser.

Sammensmelting/umodenhet skjema

Grunnleggende opplevelser:

• «Jeg vet ikke hvem jeg egentlig er uten andre.»
• «Jeg må alltid ta hensyn til andres behov før mine egne.»
• «Det er vanskelig for meg å si nei eller sette grenser.»
• «Jeg føler meg skyldig hvis jeg prøver å være selvstendig.»
• «Jeg føler at jeg mister meg selv når jeg er alene.»
• «Jeg har vansker med å skille mine følelser fra andres.»

Dette skjemaet handler om at personen opplever uklare eller svekkede grenser mellom seg selv og en eller flere betydningsfulle andre (ofte foreldre). Det innebærer at man ikke klarer å skille egne følelser, tanker og behov fra andres, noe som kan føre til at man mister sin egen identitet og autonomi. Personen kan anta at den viktige andre ikke ville overleve uten hennes/hans hjelp og støtte, eller at den andre ville være ulykkelig uten henne/ham. Dette kan gå utover andre relasjoner og hindre utvikling av parforhold. Skjemaet er ofte forbundet med en følelse av tomhet.

Opprinnelse: Personer med dette skjemaet har ofte opplevd at grensene mellom dem og omsorgspersonene deres var uklare eller fraværende i barndommen. Barnet kunne ikke utvikle en tydelig egen identitet fordi omsorgspersonene krevde emosjonell sammensmelting eller var sterkt kontrollerende. Barnets behov og ønsker ble undertrykt til fordel for familien eller omsorgspersonens behov. 

Skjemaene i de to første skjemagruppene kalles også «primære skjemaer», fordi dersom disse skjemaene utvikles hos et barn, øker sannsynligheten for at flere skjemaer vil utvikle seg senere. Barnet blir mer sårbart. Skjemaene som diskuteres herfra (sekundære skjemaer), er hovedsakelig knyttet til mestring, altså hvordan man prøver å dempe de negative følelsene som stammer fra skjemaene i de to første gruppene.

Skjemagruppe: Orientering mot andre

«Behov for å gi uttrykk for egne følelser og behov» handler om at alle barn (og voksne) må få rom og mulighet til å uttrykke hvordan de føler seg og hva de trenger. Det er viktig at barnets behov, følelser og opplevelser blir prioritert og tatt på alvor av de voksne rundt.

Dette behovet blir ikke møtt når foreldrene setter seg selv i fokuset, er lite nysgjerrige på barnet, og barnet må ta for stort hensyn til foreldrenes behov og følelser på bekostning av sine egne. Eller når foreldrene «alltid vet best», også hva barnet føler. Eller når det generelt ikke er lov, eller ikke er en vane, å snakke om følelser i familien. Når fasaden er viktigere enn hvordan barnet (eller andre i familien) faktisk har det. Eller når foreldrene har mange egne problemer, og barnet velger å ikke belaste dem med sine egne vansker.

Hvis dette behovet ikke blir møtt, ser vi ofte at barnet mister kontakten med egne følelser og behov – altså mister kontakten med seg selv. Barnet bygger et «falskt selv» for å leve opp til foreldrenes forventninger, og dette mønsteret generaliseres senere til alle viktige relasjoner. Målet blir at alle andre skal ha det bra, mens egne følelser og behov nedprioriteres. Pasienter med ett eller flere av slike skjemaene opplever ofte at de ikke engang vet hvem de er eller hva de trenger.

Underdanighet skjema

Personen med dette skjemaet underordner seg andre på grunn av frykt for avvisning eller straff. Personen kan være klar over egne følelser, behov eller mening, men velger å ikke uttrykke dem. Hun/han «snakker etter andres munn» for å leve opp til forventningene hun/han tror andre har. Egne behov, følelser og meninger oppleves som mindre viktige, og hovedmålet blir å tilfredsstille andres behov.

Selvoppofrelses skjema

Personen med dette skjemaet fokuserer altfor mye på å tilfredsstille andres behov, på bekostning av sine egne. Hun/han har en oppfatning av at «jeg er bare god nok hvis jeg gjør alt for andre». Dette føles så naturlig for slike pasienter at de blir overrasket når vi snakker om at det ikke er sant – at hun/han også er verdifull selv om hun/han gjør ting for seg selv og ikke alltid ofrer seg for andre. De opplever ofte at deres største verdi ligger i å gjøre alt for andre – og omgivelsene ser det gjerne på samme måte. Det oppfattes som positivt og behagelig for andre at hun/han aldri stiller krav, men bare gir og gir. Men på sikt er dette svært ødeleggende for personen på grunn av at ting sjelden skjer slik de ønsker eller trenger. Egne behov blir nesten aldri møtt, egne følelser blir nesten aldri tatt hensyn til, og det fører til at personen føler seg lite viktig, utnyttet og utmattet. Dette kan i enkelte tilfeller føre til at personen til slutt eksploderer.

Søken etter akseptering/anerkjennelse skjema

Dette skjemaet handler om at personens selvtillit i stor grad avhenger av hva andre mener om henne/ham. Hun/han er alltid oppmerksom på andres reaksjoner, og legger merke til alle små detaljer. Personen er svært samarbeidsvillig og prøver alltid å gjøre andre glade, gir mye og gjør tjenester – ofte uten å bli bedt om det. Hun/han kan nesten aldri få nok anerkjennelse, ros eller beundring. Status, fasade, utseende, penger og prestasjoner blir veldig viktige fordi hun/han tror at bare på denne måten kan det sikres at andre liker eller er glad i henne/ham. Bak dette ligger ofte foreldre som forventet store prestasjoner, og der kjærligheten var betinget av dette.

Skjemagruppe: Svekkede grenser

Gjennom dette behovet lærer barnet samfunnets regler, frustrasjonstoleranse og selvkontroll. Det er viktig å forstå at man ikke kan få alt med en gang, at noen ting krever innsats eller tålmodighet, og at det finnes normer og regler for sosialt samvær.

Behovet blir ikke møtt dersom foreldrene selv ikke følger samfunnets regler, sliter med selvkontroll eller ansvarlig atferd. Det er uheldig når foreldre bortskjemmer barnet, er altfor ettergivende, ikke klarer å si nei, gjør alt for barnet eller kjøper alt barnet ønsker, samtidig som de ikke stiller krav eller forventninger. Som følge av det kan barnet oppfatte at hun/han ikke trenger å ta hensyn til andre, at hun/han er «annerledes» og fortjener særbehandling uten å måtte yte noe selv.

Det er heller ikke bra når foreldre ikke bryr seg om eller ikke har tid til barnet, og barnet får for mye makt for tidlig i forhold til egne ting og beslutninger.

Ta seg til rette/grandiositet skjema

Personer med dette skjemaet oppfatter seg selv som spesielle, flinkere, smartere eller penere osv. enn andre, og mener derfor at de har særrettigheter. De oppfatter ofte at regler ikke gjelder for dem. De viser lite oppmerksomhet overfor andres følelser, behov eller meninger, spesielt hvis disse ikke samsvarer med deres egne.

Dette skjemaet fungerer som en måte å håndtere defekter/skam skjemaet på (overkompensering). Personen har et underliggende mindreverdighetskjema, men later som om det ikke eksisterer. Tvert imot: hun/han ønsker å bevise overfor både seg selv og andre at det motsatte er sant: at hun/han faktisk er bedre/flinkere/penere osv. enn andre. Det er nyttig å huske på: de aller, aller fleste narsissistiske mennesker har en sterk mindreverdighetsfølelse i bunnen.

Utilstrekkelig selvkontroll/selvdisiplin skjema

Dette skjemaet innebærer at personen har vansker med å kontrollere følelser og impulser, tåler dårlig kjedsomhet og frustrasjon, og misliker rutiner. Personen unngår ubehag som smerte, konflikter, konfrontasjoner, ansvar eller overanstrengelse, selv om det skjer på bekostning av egne mål, forpliktelser eller integritet. Vansker med selvkontroll kan ofte komme til uttrykk gjennom spising, rusmiddelbruk eller shopping. Personen kan også lett få sinneutbrudd eller raserianfall, og uttrykker ofte hva hun/han mener uten filter.