Jeg har lest et sted at skjematerapi blir kalt «dronningen av terapimetodene». Jeg er helt enig i det 🙂. Terapien hjelper til med å gjenkjenne og overvinne gjentakende og destruktive mønstre – og finne veien mot heling. Denne spennende og svært effektive terapiformen kan ikke bare lindre symptomer, men skape dyptgripende forandring.
Skjematerapi er en integrativ psykoterapeutisk tilnærming utviklet av Jeffrey Young på 1990-tallet i USA. Den er en veldig spennende og velment terapimetode som brukes verden rundt og blir mer og mer populær. Populariteten kan forklares med at den er logisk og lett forståelig, og gir en utmerket nøkkel til å forstå seg selv og andre. Teorien kan være nyttig for alle, uavhengig av om man har psykiske utfordringer eller ikke. Behandlingen kan hjelpe med de fleste problemstillinger.
Her beskriver jeg kort hva teorien handler om. Det kan kanskje virke litt komplisert, men i praksis er det lett å forstå – og man kjenner seg ofte godt igjen, og får en «a-ha»-opplevelse. Jeg har sett det mange ganger i terapi.
Skjematerapi bygger på en gammel observasjon: at vi ofte havner i de samme situasjonene om og om igjen. Vi opplever de samme konfliktene, får samme rolle i sosiale sammenhenger, tiltrekkes av samme type kjærester, eller gjør de samme feilene. Skjematerapi gir en forståelig forklaring på hvorfor det er slik. Når grunnleggende behov ikke blir møtt i barndom og ungdomstid, utvikler vi tidlig dysfunksjonelle tankemønstre – såkalte maladaptive skjemaer – som preger oss gjennom hele livet. Terapien tilbyr en vei ut av disse mønstrene.
Hva er et maladaptivt skjema?
Et maladaptivt (dysfunksjonelt) skjema er et tankesett i hodet vårt – en grunnleggende overbevisning eller tro om oss selv, andre mennesker, våre relasjoner og verden generelt. Et skjema inkluderer også følelser og kroppslige reaksjoner, og alt dette aktiveres i situasjoner som minner om vanskelige opplevelser fra barndommen.
Skjemaene vi jobber med i skjematerapi er alltid maladaptive, fordi de utviklet seg i barndommen når grunnleggende behov ikke ble møtt. De gir mening ut fra det barnet opplevde, men som voksen kan de forvrenge virkeligheten og skape problemer i relasjoner, selvfølelse og livsvalg. For eksempel: “emosjonell deprivasjon” skjema blir skapt når «trygg tilknytning» behov ikke blir møtt, og barnet ikke får nok kjærlighet, støtte og omsorg. Det resulterer i at som voksen føler man at “jeg er et menneske som andre ikke liker”, “jeg får aldri kjærligheten jeg trenger”, “jeg føler meg ensom”, «ingen som forstår meg», uansett hvor mye andre er glade i henne/ham. Eller: «defekter og skam» skjema dannes når barnet ikke får nok bekreftelse, anerkjenning og akseptering. Med dette skjemaet føler man at «jeg er ikke god nok», «alle de andre er bedre enn jeg er», «jeg skal uansett dumme meg ut» osv., selv om hun/han er flink og presterer høyt.
Et annet eksempel: Skjemaet «selvforsakelse/selvoppofrelse» utvikles blant annet når barnet må prioritere foreldrenes behov fremfor sine egne i familien. Barnet lærer da at «mine behov og følelser er ikke viktige, min jobb er å leve for andre» og «jeg er bare et godt menneske hvis jeg gjør alt for andre».
Man kan «bruke» selvforsakelsesskjemaet for å dempe ubehagelige følelser som kommer fra skjemaer som emosjonell deprivasjon eller defekter/skam: «Jeg gjør alt for andre for å bli likt av andre» eller «Jeg gjør alt for andre for å virke god nok» (overgivelsesmodus).
Skjemaene påvirker vår atferd og våre valg slik at de bekreftes, og dermed opprettholder de seg selv. For eksempel, hvis man har et emosjonelt deprivasjonsskjema, er det stor sannsynlighet for at man velger en partner som faktisk ikke kan gi nok kjærlighet. Dette velger man fordi det er kjent og dermed «trygt», og derfor attraktivt. Man velger bort den som virkelig elsker en, fordi ekte kjærlighet oppleves som noe nytt, fremmed og ikke troverdig – samt kjedelig og uattraktivt. Skjemaet blir dermed bekreftet: man får faktisk aldri den kjærligheten man trenger (se mer om dette under «Skjemakjemi»).
Skjematerapi beskriver 5 grunnleggende behov og 18 tidlige maladaptive skjema. Man kan også selv finne ut hvilke skjemaer hun/han har.
Skjemamodus
Et skjema blir aktivert inni oss når vi kommer i en situasjon som likner på det som var vanskelig for oss i barndommen. Når et skjema blir aktivert, kommer vi i en skjemamodus: en sårbart barn modus, en foreldremodus eller en dysfunksjonell mestringsmodus. En skjemamodus er en midlertidig tilstand vi går inn i, der bestemte følelser, tanker og atferdsmønstre blir aktive. En modus blir aktivert veldig fort og uten at vi er bevisst på det. I det ene momentet føler vi oss sterk og uovervinnelig, og i det neste kan vi føle oss svak og sårbar – de er ulike moduser. Sårbart barn modus representerer våre vanskelige følelser, foreldremodus representerer våre kritiske/straffende, krevende, skremmende eller skyldpåførende tanker og tro. Sårbart barn modus er medfødt, men at hvilke følelser den har er opp til barndomsopplevelser. Foreldredelen er skapt i oppveksten når viktige voksne personer (foreldre, lærere osv.) sine kritiske meninger og forventninger blir internaliserte og de blir en indre stemme. Sårbart barn del kan aktivere foreldredel og omvendt:
dårlige følelser utløser negative tanker og slike tanker forsterker de dårlige følelsene. For å dempe ubehaget, kan vi komme i en dysfunksjonell mestringsmodus: overgivelse, unngåelse eller overkompensering. Mestringsmodusene er dysfunksjonelle fordi de stammer fra en barnemodus. De utviklet seg i barndommen, da vi var umodne, avhengige av andre (foreldre og omsorgspersoner), og manglet verktøy til å håndtere vanskelige situasjoner. Disse modusene var tilpasset et ofte skadelig eller krevende miljø, og fungerte som overlevelsesstrategier. Som voksne er disse måtene å håndtere følelser og utfordringer på ikke lenger hensiktsmessige, fordi de hindrer oss i å møte livets kompleksitet og våre egne behov på en sunn måte.
Virker det komplisert? Ikke noe problem! Jeg kan love at etter noen samtaler, når vi snakker om dine egne skjemaer og moduser, blir alt klart og forståelig. Det blir noe du kan bruke når som helst i vanskelige situasjoner. Det vil hjelpe deg å få oversikt over hva som skjer i deg og hvorfor, hvordan du automatisk reagerer – og du får verktøy til å reagere annerledes, fra en sunn voksenmodus.
Et eksempel
La oss se på et enkelt eksempel: Trines kjæreste svarer ikke på meldingen hennes med en gang. Hennes behov for trygg tilknytning blir såret, og avvisning/ustabilitet skjema blir aktivert. Hun lærte dette skjemaet da faren hennes forlot familien, og han møtte ikke opp til avtalte samværstidspunkt. Nå føler hun at hun har de samme følelsene som hun hadde da: føler seg avvist og forlatt. Det vil si: hun kommer i en sårbart barn modus, føler seg som det lille barnet hun en gang var. De dårlige følelsene gjør hennes foreldredel aktiv, som sender negative beskjeder til henne: «du er dum/stygg/ikke viktig/ikke elskelig osv… (det kommer an på hva slags kritikk hun fikk som barn), derfor er ingen glad i deg, og du blir alltid alene…». Så føler hun seg enda verre, og får enda mer plagsomme tanker osv. Alt dette skjer inni seg, ingen som ser dette (“backstage”), og både følelser og tanker er opp til barndomsopplevelsene hennes. “Frontstage” er det som andre ser: hennes reaksjon. For å dempe ubehaget, kommer hun automatisk i en dysfunksjonell mestringsmodus som hun brukte i barndommen i vanskelige situasjoner. Som barn, var hun naturligvis avhengig av foreldre og andre rundt seg, hadde ikke verktøy eller mulighet for å stå opp for eller beskytte seg selv, klarte kun bruke slike «enkle» strategiene. Nå, i voksen alder bruker hun automatisk disse gamle metodene, selv om som voksen har man mye mer muligheter/redskap for å håndtere situasjoner, er ikke så prisgitt for omgivelsene.
Overgivelse: Hun gråter desperat, gir opp forholdet inn i seg, og sier ingenting om følelsene sine til ham senere. Altså, hun aksepterer at det som skjemaet sier er sant: hun er dum/stygg osv., og fortjener å bli behandlet slik. Hun sier ingenting til ham. (Hun underordner seg andre.)
Unngåelse: Hun velger å forlate ham, det vil si hun unngår at skjemaet og de dårlige følelsene blir aktiverte. Hvis de ikke er sammen, trenger hun ikke å vente på svar. Eller begynner å drikke, ruse seg med illegale midler, eller spise for å ikke føle de ubehagelige følelsene. Eller bare kobler av følelser: «jeg bryr meg ikke». (Hun unngår andre og/eller unngår følelser.)
Overkompensering: Hun «angriper» og krangler med ham, altså later hun som om det motsatte av skjemaet er sant: hun er ikke sårbar og mindreverdig, og hun skal bevise dette til ham med å overdominere ham. (Hun setter seg selv over andre.)
Det er enkelt å innse at hvis hun bruker noen av disse, blir hennes behov for trygg tilknytning ikke dekket, kommer ikke til å føle seg trygg og fornøyd i parforholdet sitt.
Målet med skjematerapi
Når vi føler at vi reagerer sterkere, mindre, eller annerledes enn andre ville gjøre i samme situasjon, kan vi tenke at et skjema har blitt aktivert inni oss, og vi har kommet i en skjemamodus. Vi kan knytte aktuelle vanskelige følelser til barndomsopplevelser, og forstå at de gamle følelsene ble aktiverte inni oss i nåtid. Vi kan forstå at det ikke er den aktuelle situasjonen som er så farlig/truende/belastende, men vi reagerer sterkere på grunn av ting vi opplevde før.
For å bruke eksempelet videre: Trine har innsikt i sine følelser og tanker, skjema og modus. Forstår hvorfor hun føler det hun gjør, og hvorfor hun får de tankene hun får, og kan gi støtte til seg selv. Selv om hun automatisk ville reagere med
overgivelse/unnvikelse/overkompensering, velger hun å reagere fra en sunn voksen modus, og aksepterer at han kan være opptatt med noe annet, og hun klarer å roe seg ned. Det er også en sunn voksen løsning hvis hun snakker med ham neste gang de møtes, med å gi uttrykk for følelsene sine uten å angripe ham.
Veldig kort oppsummert, målet med skjematerapi er at vi fra en sunn voksen modus får oversikt over skjema og modus: hva og hvorfor skjer inni oss, og klarer å reagere fra denne sunne voksne modusen. Samt at vi klarer å ta være på vårt indre sårbare barn, dvs at vi klarer å tilfredsstille våre følelsesmessige behov.
Om selve terapien
I skjematerapien er pasient og behandler likestilt, de er partnere som jobber sammen med pasientens vansker. Det er ikke noen skjulte ting, alt behandleren vet, vet også pasienten. Pasienten er oppfattet som ekspert i sitt eget liv og egen problematikk.
På bildet: et generelt skjemamoduskart
I løpet av de første 5–10 samtalene kartlegger vi problematikken, identifiserer relevante skjemaer og skjemamoduser, og lager et spesifikt skjemamoduskart for pasienten. (Et generelt skjemamoduskart står på bildet.) Da får pasienten en veldig tydelig forståelse for problematikken sin, og vi kan bestemme hva vi skal jobbe med videre. Selve skjematerapien er mye mer enn bare å forstå og bruke teorien. I skjematerapi har vi kjempefine teknikker/øvelser som hjelper pasienten med å få enda dypere innsikt i egen fungering, avklare indre konflikter, og tilfredsstille behovet til det sårbare barnet for at de maladaptive skjemaene blir endret.
Lengden på terapien er avhengig av alvorlighetsgraden av problematikken. Behandlingen medfører en rask endring i atferd, men for å oppnå dyp og vedvarende forandring i skjema og mestringmodus, kan terapien være lengre. Jeg har hatt pasient som var fornøyd med det vi oppnådde etter 12 samtaler, og også andre som trengte mer enn 40 samtaler.
Anbefalte nettsider og bøker
Jeffrey E.Young, PH.D og Janet S. Klosko, PH.D: Gjenvinn livet ditt, 2002 (eneste bok på norsk, eneste sted hvor det er mulig å kjøpe)
Jeffrey E.Young, PH.D og Janet S. Klosko, PH.D: Reinventing Your Life, 1994
G. Jacob, Hannie van Genderen, Laura Seebauer: Breaking Negative Thinking Patterns,
WILEY Blackwell, 2015
Bruce A. Stevens, Eckhard Roediger:
Breaking Negative Relationship Patterns
WILEY Blackwell, 2017
